Etter den søte kløe eller noe...

Jeg har plutselig blitt klar over at jeg har hud.

Ikke at jeg ikke har tenkt over det tidligere. Det er bare det at nå er huden min alt som opptar meg. Tankene kretser rundt huden døgnet rundt.

Huden har blitt en stor belastning i det siste, og selv om jeg (fremdeles) har selvinnsikt nok til å innse at jeg kommer til å angre på dette utsagnet om noen dager (forhåpentligvis!) sier jeg det alikevel: Jeg HATER huden min.

Det begynte for noen dager siden med at jeg kjente det kriblet litt i foten når jeg tok på meg skoen. Svakt. Bakerst i bakhodet var det noe som sa at denne kriblingen virket kjent. Men der og da tenkte jeg ikke over det fordi det plaget meg ikke noe særlig. Ikke der og da.

På kvelden innså jeg at kriblingen jeg hadde kjent minnet uhyggelig om sommeren. Og ikke den lyse fine sommerdagen med vannmelon og sol. Nei, dette var sommerens mørkeste side. Så mørk at den nesten er svart. Denne kriblingen minnet meg nemlig om myggen. Og riktignok: Dagen etter trådde de fram på scenen en etter en. De røde små prikkene. De ble mange. Noen dager senere var de ikke små lenger. De hovnet opp og ble store og røde. Og de klødde. Jeg gjorde ikke annet enn å klø. Jeg var mer rød enn jeg var hvit.

Legene klarte ikke å si hva det var. Selvfølgelig. Noe som gjør det hele enda verre. Uvitenheten. Men i går brukte jeg en god time m.m. på legevakten, og var forøvrig vitne til flere dramatiske situasjoner som innebar b.la. blod på stol, men dette vil jeg ikke konsentrere meg mer om her og nå. Nå vil jeg kun konsentere meg om huden min. Legen sa det kunne dreie seg om en forlengelse av forkjølelsen. (Jeg nevnte forkjølelsen såvidt i forrige blogg. Det slår meg at jeg i den siste tiden har klaget mye i bloggene mine. Men det er slik det er. Det må ut. Jeg satser på å skrive det ut av meg. ) - At det rett og slett er imunforsvaret eller noe. Jeg hater immunforsvaret.

Og nå tenker jeg på det døgnet rundt. Jeg tenker på at jeg aldri har tenkt på denne måten om huden før. Huden min er der. Utenpå meg. Jeg er hud som klør. Jeg tenker på at huden er ekkel. Men nå må jeg ut å kjøpe hvitvask.