penger og vann og sånn

En ting er at de sosiale og økonomiske forskjellene i verden er store. Det er en ting. En annen ting er at mange ikke har vann enn gang. Til og med her i Norge er det mange barn som går på skolen som ikke har en ordentlig do å gå på. Også er det det med forvaltning av penger. Jeg kan mye: Jeg kan knyte skolissene mine, jeg kan blunke så vidt med ett øye, jeg kan løpe ganske fort, også kan jeg tegne en katt i blinde. Det er det jeg kan.

Derimot er jeg ikke så flink med penger. Mitt forhold til penger samsvarer med miss worlds forhold til krig og fred og sånn. Det er litt sånn: "penger og økonomi og sånn". Jeg kunne komme med et eksempel her og nå, som pekte på det sommerbudgettet jeg satte opp for en uke siden, men som allerede nå er borte. Hvor er alle pengene? Spurte jeg meg selv, og Eskil i dag morges. Vi hadde ikke noe svar. Hvertfall ikke jeg. Eskil hintet vel frem ett eller annet, men det får enn så lenge ligge i skyggen og ulme.

Poenget er at når det gjelder penger og sånn er det for meg som et magisk system (fotnote: Samvarer dette med Marx og hans symbolske verdi? Neppe.) , og dersom jeg fikk vite at det sitter en mann inni minibanken som gir ut pengene, eller at det bare er noe som forsvinner ute i rene lufta når man overfører penger så hadde jeg ikke letta på brynene en gang.

Alikevel er det nettopp det som skjer når jeg ser denne saken om ender på DB.no.

Konklusjonen kan kanskje være: Verden går av hengslene men det er ikke så farlig fordi de har funnet ut at endene ikke er like glad i å svømme som før. Og det mest ergerlige er at jeg fant ut det for lenge siden. Endene satt langs elvekanten hele vinteren de. Det virket ikke som de savnet vannet i det hele tatt.

Konklusjonen blir da heller noe sånt: De som trenger vann får det ikke fordi pengene blir heller brukt på å forske på de som ikke lenger liker vann.

Men nå må jeg løpe. En annen ting jeg ikke er så flink med er nemlig tid.