


I går tok jeg det drastiske steget å gå til ankjøpelse av en vifte. Slik gikk det til step for step:
Klokken 09:00- Jeg våkner
Klokken 09:50- På vei til Claes Olson for å kjøpe vifte
Klokken 10:00- Claes Olson åpner
Klokken 10-01- Sammen med hundrevis andre viftetørste mennesker hiver jeg meg oppå den nyankomne haugen og håper på å trekke det lengste strået. Det oppstod raskt et dilemma om det lønnet seg å gå for kampanjevifta til 98 kr, eller den litt dyrere, og svarte til 249 kr. Jeg gikk for den litt dyrere, og svarte.
Klokken 10:25- Jeg er hjemme igjen. Gjør et første forsøk på å montere vifta. Alt går som smurt, frem til propellen skal på. Den skjebnevangre propellen.
Klokken 10: 30- Jeg spiser frokost mens jeg tenker over hvordan jeg skal få proppellen inn på viftestanga. Uten mat og drikke duger helten ikke tenker jeg. Det er med andre ord det nærmeste jeg kan komme å rope på Supermann in the real world.
Klokka 10:45- Etter å ha forsøkt alle mulige hjelpemidler, ringer jeg Clas Olson og gir de beskjed om at det er noe feil med vifta. De ber meg komme ned med den, så skal de se på den.
Klokka 10:55- Jeg oppdager utenfor Oslo City at jeg har foretatt den klassiske-gå-med-skjørtet-i-trusa. Men lar meg ikke hindre av det. Ingenting kan hindre meg nå tenker jeg, og føler meg sterk og ustoppelig.
Klokka 11:00- Jeg panikkløper bort til en av de som jobber på Clas Olson. Jeg er stressa i tilfelle den ikke virker, jeg må ha en ny og det ikker er igjen noen ny. Det er det verst tenkelige scenarioet. Men han som jobber på Clas Olson ser litt på vifta. Så trekker han av en gummiring på viftestanga. Den så jeg visst ikke sier jeg. Nå er det ingen sak lenger å få på proppellen viser han meg. Jeg føler meg ikke så stor og sterk lenger. Heller litt liten og dum.
Klokken 11: 40- Vindunderet er ferdigmonteret.
Nå står'n å maler bak meg, nesten som en katt. Vi forstår hverandre, vifta og jeg. Vi lever i en fullkommen harmoni. De mest nærliggende metaforene må være Ying og Yang. Det sier litt om hvor bra vi har det. Ovenfor er nok en bekreftelse på det enestående forholdet, fra photoshooten vi hadde i stad.
2 kommentarer:
Du er fin og flink.
Skulle ønske jeg også hadde en vifte.
ja! det er greit å ha. Hvertfall var. For nå er visst det fine været borte!
Legg inn en kommentar