untitled number 1

Så var det søndagsmorgen igjen.
I det siste har det bare vært søndagsmorgener, ettersom jeg ifor tida er en såkalt "fulltidsarbeider". Det gir meg et nytt innblikk i tid. Alle dagene glir inn i hverandre som den samme. Bortsett fra søndagen for da har jeg fri.
I dag skal jeg ikke gjøre noe annet enn å lese. Boken jeg holder jeg på med nå er Michael K, hans liv og tid. Den virker grei. Riktignok har jeg bare kommet til side 35 men det skal rettes på idag. Det virker som en bok som fortjener litt mer oppmerksomhet. Nå ligger den å gråter etter mangel på nettopp det. Snart blir jeg nødt til å løfte den opp og vugge den i søvn igjen. "Så, så" skal jeg si.
Nå er det bare en uke igjen å jobbe. Det er godt. Jeg har innsett to ting:

• Jeg er glad jeg ikke jobber fullt hele året, men skal studere (noe som minner meg på at jeg snart bør begynne å pakke, dersom jeg ikke hadde vært trofast tilhenger av begrepet "den tid den sorg")
• Det passer meg ikke å jobbe fulltid hele året etter jeg er ferdig med å studere heller. Tidenkommer til å forsvinne. Jammen bra jeg har tatt kunstkritikk for da kommer jeg ikke til å jobbe i det hele tatt.

Også innså jeg akkurat en tredje ting:

• Selv om det skjer mye fælt er det bra man kan se hva slags vær det er der. Som i Gojra, Hvaler og Vancouver.