Føljetong: Om hud som fortsatt klør

For de som er interessert skulle det vise seg at det slettes ikke var over. I går hadde jeg nærkontakt med opptil tre. Og de er store. Duellen vedvarer. Hvem vinner? Jeg tror det til syvende og sist ble dem. Veggdyrene. Med stor v. For nå må Eskil og jeg flytte til en annen bolig med umiddelbar virkning. Det var det hun i boligresepsjonen sa. En form for redning er det jo, men uten den hvite hesten.

Hva er det det heter? Jo, alle kan ikke komme fra Værdal'n heller.

Føljetong: Om hud som klør

"Det er den eneste måten å bli kvitt faenskapet på!" sa han. " Å fryse den ned. 85 grader, det tålern ikke vet du." fortsatte han. "Også klager dem i London når det er -2 grader der??"

Solen kastet sine lysstråler inn i rommet, bilene skjørte forbi utenfor som om det hadde vært en hvilken som helst annen dag, vaktmesteren stod å pratet om alt mellom himmel og jord mens jeg ikke hørte etter. Det var altså kommet for en dag. Det var skadedyr i leiligheten.

Når jeg ønsket meg husdyr var det ikke dette jeg hadde i tankene. Jeg ville ha en katt. En kosekatt. Nå føler jeg med derimot truet. Jeg skotter av og til når angsten tar meg som mest, bort mot sengen. Redd for å se en av de rett inn i hvitøyet. Og det er det akkurat det det føles ut som jeg gjør hvert sekund. Ser en av dem utfordrende inn i hvitøyet. Jeg krymper meg ved tanken. Har ingen planer om å utfordre til duell. De vinner overlegent. Har gjort det de siste ukene. De har kjempet meg ned i støvlene, til alt som er igjen er huden min som klør, hvitvaskspray over hele leiligheten og tankene om huden min som ikke klarer å tenke på noe annet. Også er det øynene mine. Som ser. På dem. Men ikke utfordrende.

Det forklarer jo så mye. Hvorfor huden min har vært så sterkt tilstedet i det siste. Hvorfor den var mindre tilstede i Brumunddal. Hvorfor kortisonen ikke fungerer. Hvorfor jeg får nye blemmer hver natt. Mens jeg tidligere hadde angst for å gå ut, i tilfelle jeg stresset erythema multiformen innser jeg nå at det var det jeg burde gjort. Jeg har gjort alt feil vei, og legger nå et omvendt puslespill i hodet. Effekt --> Årsak. Alt fremtrer så tydelig. Som støv på en rute, som skadedyr i en seng.

Og jeg tenker at jeg skulle gitt alt for å være i kalde London. Men istedet må jeg sitte her. Omringet av fienden og vente på skadedyrkontrollen.