det kritiske Blikket

Nå burde jeg egentlig ha jobbet med et innlegg jeg skal ha på skolen. Det handler om å se på en anmeldelse med argusøyne, eller med et kritiskBlikk som det heter i min (forhåpentligvis) kommende bransje. Jeg veit ikke hva som er verst. At det må være med et kritisk blikk siden jeg er så veldig veldig lite kritisk, men tvert i mot lett påvirkelig og åpent for alt. Eller at objektet for analysen er anmeldelse. Jeg tror kanskje det er det siste. Uansett hvor mye jeg ser på anmeldelsen ser jeg ikke annet enn verkene som gjemmer seg bak. Ser ikke sola for skyene. For å si det sånn. For når man sier det sånn så har man allerede sagt det sånn så det ække no vits å si at det er sånn man har sagt det, og på samme måte er det med anmeldelsen. Det ække no vits å se på hva noen har sagt når det er så mye man har lyst til å si om det de har sagt allerede. Eller noe lignende.

Så hva gjør jeg istede?
Jeg ser på Frustrerte Fruer. Eller så. For nå som jeg endelig tenkte at jeg fortjente å slappe av litt ettersom jeg har vært så flink å jobba så mange dager i strekk (nesten en hel arbeidsuke) så var det bare to episoder igjen av hele sesongen. Og jeg har allerede sett én. Det vil si at jeg kun har igjen én. En krise i seg selv. For er det én ting som ikke finnes i Trondheim så er det en platekompaniet som er åpent på søndager. Det finnes knapt én platekompaniet. Så dermed sitter jeg her istedet med et kritiskblikk vendt mot fraværet av Frustrerte Fruer og venter på at sola skal trenge gjennom.